Jarl våknet av at Uriel ikke lenger var i leiligheten. Han sto opp, gikk ut på badet, vasket ansiktet og skylte søvnen ut av munnen. Han kikket rundt seg. Det soppgrønne dusjforhenget og de gulgrønne avleiringene i doskålen hadde han ikke sett før.
Jarl gransket seg i speilet: Beina var bleke, med kantete knær og hofter. Et fremmed vesen vippet livløst mellom beina. Skuldrene var smale, armene tynne, og noen svarte hår krøllet seg over de slappe magemusklene. Han løftet blikket og så sitt eget ansikt.
I dag har du fødselsdag, tenkte Jarl. Speilet svarte ikke.
Han kledde seg i en T-skjorte og en gammel treningsbukse, laget frokost til Chanah, bar frokosten inn og satte seg på pinnestolen ved sengen. Sovende virket hun yngre og mindre av vekst. Jeg kan ikke elske henne, sa Jarl til seg selv, for jeg kjenner henne ikke. Han hadde tatt på seg en for stor oppgave. Chanah var på full fart utfor skrenten. Henne kan jeg ikke redde.
Chanah åpnet øynene, gjespet og så opp på ham.
"Vil du ha litt frokost?" Han pekte på en skål yoghurt, et glass melk og et glass juice.
Hun ristet svakt på hodet. Kroppen rykket i et nys, og det sprutet over ansiktet til Jarl.
"Du må få i deg næring," sa han. Han tørket seg ikke over ansiktet.
Hun drakk noen slurker juice, satte fra seg glasset og så opp på ham. "Hold meg," skalv hun.
Klossete satte Jarl seg på sengkanten og la armene rundt henne. Han satt med vridd overkropp mens Chanah krøllet seg sammen i fanget hans. Hun stinket urin og oppkast og sur svette. En gammel pyjamas slang rundt den magre kroppen, og gjennom det våte stoffet kjente han et hjerte slå uregelmessig. Flisete hår klistret seg til hodebunnen, og den tynne kroppen ristet svakt.
"Hold meg," klynket Chanah.
Jarl holdt henne. Han våget ikke å bevege seg. Lenge satt han der, skremt og lykkelig, med en forknytt kropp i fanget.
Noe nappet forsiktig i Jarls T-skjorte, den ble løftet opp over magen, og en kald hånd smatt inn mot huden. Under ham la Chanah hodet bedre til rette i fanget. Det rykket i Jarl da skitne negler forsiktig skrapte over huden.
T-skjorten ble løftet lenger opp, og bukselinningen ble dratt ned. Tenner nappet forsiktig i en brystvorte. Hår børstet over brystet, magen, skrittet. Fingertupper gled over hoftene og endte mellom beina på ham. Kald luft blåste over lemmet, før en en våt og varm tunge begynte å kile.
Jarl satt der uten å kjenne noe. Han protesterte hest, men hun syntes ikke å høre etter. Han så nedover brystet og magen. Hodet hennes vippet opp og ned; rytmen ble bare brutt når hun løftet hodet og kastet håret til side. Han åpnet munnen for å protestere igjen, men så slo en gnist et sted i magen.
Noe vokste, det vokste og spredte seg til resten av kroppen. Lemmet hardnet til og løftet seg. Det rykket og rislet i ryggraden, og lungene skalv i korte drag. Han famlet etter brystene hennes, men hun dyttet hendene vekk. Han knyttet nevene og lente hodet bakover mot veggen.
Han satt stille og kjente seg bli sugd ut av en selvlaget verden, en verden han hadde levd i altfor lenge. Et øyeblikk protesterte fortiden, men så åpnet han hendene og gled med strømmen.
Da Chanah hørte stønningen hans, begynte hun selv å stønne. Åndedragene ramlet ut i hese klynk, ikke fordi hun følte noe, men for å hjelpe ham, som hun gjorde med kundene.
Det varmet ikke i magen, kilte ikke søtt mellom beina, bølget ikke av blind lyst. Uansett hvor mye hun forsøkte, hun maktet aldri å kalle opp det hun en gang hadde følt naken ved siden av en mann. Det var som å se på et fjernt TV-apparat med lyden skrudd av.
Chanah stønnet og klynket mens hun dro hånden opp og ned rundt skaftet. Hun lot hånden gli ned rundt pungen, kjente pungen krympe og hardne til, samtidig som lemmet vokste i munnen hennes. Hun knyttet kjevemusklene og trakk tungen bakover i svelget. Det dyttet mot tungen og munnen fylte seg. Det var ikke mer enn en spiseskje, visste hun, men det virket alltid som mer.
Chanah svelget med lukkede øyne. Etterpå så hun opp på Jarl, på en stakkåndet, blind og forsvarsløs mann. Et øyeblikks innskytelse fikk henne til å sette seg opp. Hun kysset ham på munnen, og leppene deres klistret seg sammen.
Jarl lot hendene gli gjennom håret hennes. Det var sammenfiltret og skittent, og under det lyse håret så han lange, svarte røtter. Hun lå med lukkede øyne i fanget hans mens han gredde henne med fingrene.
"Har du en saks?" spurte Chanah.
En kongle satt fast i halsen. "Ja," hostet Jarl.
"Hent den."
Forsiktig løftet han vekk hodet hennes. Han gikk bort til kjøkkenkroken, romsterte i skuffene og kom tilbake med et lite barberspeil og en gammel kjøkkensaks.
"Klipp meg," sa Chanah.
Saksen var sløv, og han hadde aldri klippet noen før. Han klippet skakt og ujevnt, men håndfull etter håndfull med lyst hår endte på gulvet. Da han var ferdig, dekket svarte hårtjafser hodeskallen hennes.
Jarl visste at han hadde gjort en dårlig jobb, men da hun fikk speilet, så hun ikke misfornøyd ut. Chanah la hodet på skakke og kikket undrende på seg selv. Hun snudde og smilte.
"Takk," sa hun og kysset Jarl på munnen.